Facilitation og drittunger

De siste tre dagene kan greit oppsummeres med overskriften. Facilitation er noe, jeg etterhvert forstaar, jeg skal drive mye med i Zimbabwe, og de siste to-tre dagene har gitt oss som skal til Zim og Zam spesiell opplaering i denne ped-metoden. Kort sagt skal laering skje gjennom at en gruppe deltagere deler av hverandres eksisterende erfaring/kunnskap, og deretter kommer ett steg videre i utviklingen gjennom aa legge sammen det de kan til aa tenke nytt blablabla.

Etter to dagers intensiv kursing skulle teori omsettes til praksis, parvis skulle vi gaa inn i en skoleklasse (10-14 aar, +-40 elever), og "undervise" (vi skulle jo facilitate (hjelp meg gjerne med et bra norsk ord paa dette) om en bestemt life skill. Jeg og Linda (som skal til Zam) bestemte for oss aa ha Team Work som tema, for det er jo grei skuring med mange enkle leker som passer. Trodde vi. Turen gikk igjen til Khayelitsha, og denne gang til bydelen Harare (passet jo bra).

Vi entrer klasserommet. Rundt 20 elver sitter pent ved pultene sine mens laereren pakker sammen sakene sine ved den bakre veggen. Vel, tenker jeg, dette ser jo lovende ut. Saa starter det, en ren flom av skrikende smaa negerbarn tyter frem fra doeren. For dere som har sett orke-invasjonen i Soria i LOTR fortonet det seg paa cirka samme maate. Jeg anslaar antallet elever til rundt 100 foer jeg har rukket aa summe meg. Herreguuuud! Det er med stor glede jeg ser det kommer en laerer, eller lignende, inn doeren og kommenterer at dette er jo ALT for mange for oss. Han vinker ut cirka 20.... Saa da staar vi der, 80 unger med begrensede engelskkunnskaper, lite motivasjon da skolen egentlig er slutt, og skal undervises av to totalt ukjente. Dette kan selvfoelgelig kun gaa den veien hoenen sparker, og det gjoer det til gangs. Vi er ikke i naerheten av aa faa gjennomfoert noe som helst, ungene krangler/skriker/roper "om en ann" og vi to lederne blir ganske oppgitt.

50 minutter senere er vi endelig ferdig med ildaapen. Skuffet og slukoeret kan man vel si vi er, men som lederen vaar (som var til stede under hele distansen sa) saa var vi VELDIG uheldig med omstendghetene. Noe positivt var det jo ogsaa, og det mest positive er at det fra naa av bare kan gaa en vei, og det er OPPOVER!:)

Stikker til Harare paa loerdag, og blir sannsynligvis der i tre uker foer jeg stikker til vertsfamilien. Eneste sikre om jobb/plassering er at jeg IKKE skal bo i Harare det neste aaret, da vi vet at det er en av jentene som skal jobbe der.

Kommer tilbake med mer i loepet av uken tenker jeg, og skal virkelig proeve aa faa brukt min egen laptop saa jeg faar lastet opp et par bilder.

Slukkoeret koz
Arne

PS! Over til noe helt annet. Det har kommet meg for oeret at en av utoeverne av verdens desidert mest idiotiske "idrett" har fremstilt seg ENDA dummere enn i en vanlig konkurransesetting, nemlig ved aa bruke doping. Greit nok at Erik Tysse Platzer oensker aa fremstille seg som en klovn ved aa drive med noe fullstendig meningsloest, men naar han drar hele friidretts-Norge ned i soela, saa er det nok. Erik Tysse Platzer: BRENN!