Yoyo folkenz, omsider er jeg online igjen, etter en lang bloggtoerke.
Reisen nedover gikk skuffende glatt, ingen problemer overhodet jeg kan klage paa. Vi er innlosjert i Simon's Town, paa et sted hvitere enn min vinterbleke rumpe. Naboene er pingviner og bavianer, begge deler observert i veikanten.
Kan ikke si jeg helt faar foelelsen av aa vaere i Afrika enda, men i gaar hadde vi en interessant eksskursjon. Vi, dvs 30+ kursdeltakere (i tillegg til oss 16 fra Norge er det noen fra Namibia, Zambia, Zimbabwe og Soer-Afrika her), tok bussen forbi Cape Town i retning Stellenbosch. Alt vi saa var sand, sand og litt mer sand. Helt til vi kom opp paa en bakketopp og et uendelig hav av boelgeblikkhus aapenbarte seg. Hvorenn man saa var det trange gater og blikkskur saa lang oeye kunne se. Blikkbyen gaar under navnet Khayelitsha, og det var her vi fikk vaar foerste skikkelig oppgave. Lag paa 7-8 personer skulle ledes inn i forskjellige communities og her skulle vi, kun ved hjelp av oss selv, et par baller og fasiliteter som knapt kan kalles fasiliteter samle sammen unger som skulle aktiviseres.
Fasilitetene foerst. Det var en egentlig som en forvokst sanddunge, bare at sanden var som den man finner i oerkener, dvs myk og jaevlig aa spille ball i. Den var selvfoelgelig ogsaa full av murstein og soeppel. Det kan og nevnes at det blaaste stiv kuling fra alle kanter, saa det var som aa befinne seg i sentrum av en sandstorm. Herlig! Naa var det bare aa finne barnene. Heldigvis var skolen snart slutt, og vi kunne hempe dem inn paa vei hjem. 40-50 unger i alderen 5-10, faa av de snakket engelsk og vi maatte (pga at vi ikke hadde peiling paa hverken fasiliteter, antall unger eller bistand fra lokale) faa disse til aa gjoere noe fornuftig i 2-3 timer. Paa tross av de aapenbare spraakproblemene, de mildt sagt haaploese fasilitetene og et noe dysfunksjonelt lag (vi bestod av nordmenn, namibier og zambier) tror jeg ungene hadde det goey med fotball, sisten og andre enkle leker. Dog kan jeg ikke si jeg fikk det helt store utbyttet av dette, da det jeg var noe det samme som jeg drev med i Tanzania, tror det var mer goey for de som er i Afrika for foerste gang.
Ellers bestaar dagene av mye kursing. Kursing for organisasjonen SCORE, som jeg ikke skal jobbe for, saa dette er MOTIVERENDE saker skal jeg si dere. Men, 'a man gotta do what a man gotta do', saa jeg faar komme meg gjennom de to ukene med forberedelseskurs foer jeg stikker til Harare hvor vi faar det mer spesifikke kurset, som vil bli laaangt mer interessant.
Klimaet er ikke saa altfor fint akkurat her. Genser/jakke er paakrevd paa kvelder og morgener, men saapass faar jeg taale, det er tross alt vinter her.
Kommer tilbake med mer naar det er mer aa melde, om ikke foer saa ihvertfall naar jeg ankommer Zimbabwe.
Stay tuned!
hoho, du e jo på min heimebane no! khayelitsha va plassen sin sjø. sandstorma og søte pingvina.det værste med western cape e væll egentlig de forkastelige kontrastan mellom riiiik og fattig. men, du ska væll få sjå litt tå kvart i zimb og!vært ut på livet i CT da?
SvarSlettglæde mæ t å læssa om dine eventyr i landet afrika sørom landet syden i sommer. lykke t!:)