"Dra te hælvette!"

Her om dagen var det offentlig høytidsdag i Zimbabwe, og sjefen sjøl skulle selvfølgelig holde en tale. Som i alle andre land var det skryt av alle landets instanser som stod på programmet. Dog tok denne talen en litt artig kursendring når Mr. President fant ut at han måtte skape litt trøkk. Han er nemlig ikke noen stor tilhenger av andre lands sanksjoner mot stakkars Zimbabwe, hans svar til slikt er, som overskriften sier, ”dra te hælvette”, noe som førte til at en håndfull ambasadører forlot arenaen momentant. Kraftig kost for oss som er vant til Jens og Harald Rex, men jeg må si det hadde gitt nyttårstalen en ny dimensjon om slike åpenhjertige meldinger ble sendt ut til de tusen hjem.

At presidenten er et riktig sjarmtroll er jo noe alle vet, og også noe jeg var forberedt på. Men det er flere ting med dette landet som kan sjarmere selv den trausteste bondegutt i senk. Pengesystemet for eksempel. For et år eller der omkring siden fant zimbabwierne ut at de like gjerne kunne kanselere den raserte valutaen sin og heller bruke US$. De startet med 110millioner i sirkulasjon (fordelt på 14-15mill innbyggere), og har nå kommet opp i hele to milliarder. Det fascinerende med bruken av US$ er at de aldri tok inn vekslemynt. De har kun sedler, og når prisnivået her er såpass lavt (dog høyt til å være afrika) kunne cents i aller høyeste grad vært nyttig. Derfor kom de opp med en noe spesiell løsning, i stedet for veksel i butikken bruker de slikkerier. Et bittelite drops i all verdens tilsetningsfarger er den minste enheten, den er verdt 5 cents, en tipakning halsdrops er 20 cents, mens en brusboks er 75 cents. Fantastisk system som jeg er sikker på at norsk helsevesen klør etter å innføre hjemme.

En ting som har vært mindre fint de siste dagene er været. Harare er offer for en voldsom kuldebølge som har ført til søvnløse netter, sykdom og frykt for koldbrann. Det kan umulig ha vært mer enn ti grader ved frokosttider de siste par dagene og longsen må plukkes frem om dette vedvarer.

På søndag er det åpningsseremoni for de nasjonale ungdomslekene. Talenter fra hver en avkrok i landet møtes i edel kappestrid i en rekke idrettsgrener, og jeg skal følge lagene fra min provins. Kan bli godt å faktisk få gjort noe om dagene, for ”kurset” her har vært nøyaktig så latterlig dårlig planlagt og gjennomført som fryktet.

Direkte fra Harare
en hutrende Arne