Zimbabwe National Youth Games

Forrige lørdag gikk startskuddet for årets store happening for kremen av zimbabwisk ungdom. De nasjonale ungdomslekene, hvor det konkurreres i fotball, håndball, basketball, nettball, friidrett, boksing, tennis og volleyball samlet alle talentene landet har å by på. Jeg var selvfølgelig vilt begeistret før det hele startet, jeg reknet med å se idrett på høyt nivå, ja kanskje sogar på høyere nivå enn i Norge.

Første dag var jeg med fotballguttene. Klokken 7.45 var jeg på plass, et kvarter før kampstart burde holde. Og holde gjorde det. ”Mine” gutter kom labbende en halvtime etter planlagt start, tok seg god tid til omskifting og stresset ikke, imponerende kontroll på nervene. Etter å ha bli introdusert som ekspert (ikke selvutnevnt) innen fotballcoaching måtte jeg selvfølgelig kjøre en heftig pep-talk i pausen, det hjalp lite og laget ble grust etter alle kunstens regler. Nivået på fotballen? Jeg trodde lenge det var en volleyballkamp jeg så. Jeg har aldri i hele mitt liv bivånet et så vanvittig antall høye baller og luftdueller i løpet av 70 minutter. Mindre imponerende med andre ord.. For å si det sånn, Meldal med sine knapt 4000 innbyggere, har et LANGT bedre juniorlag enn hva f.eks Harare, med sine 2 millioner innbyggere, har!
Var også her jeg ble introdusert for den litt spesielle navneskikken her til lands, laget hadde spillere som Diamond, Funny, Innocent. Navnet på stjernespilleren med nummer ti på ryggen? Han het selvfølgelig Quality.

Håndball var en av sportene jeg hadde mer lunkne forventninger til, og det med rette. Det ble spilt med både sweeper og spiss. Vi fikk se tohåndsskudd, keepere som kastet seg som fotballkeepere og spillere generelt blottet for forståelse for hva håndball går ut på. Du kan trygt si jeg er glad jeg ikke har erfaring fra håndball, for de som skal jobbe med den idretten får en tøff jobb.

Alle turneringer har sine høydepunkt, og for min del var dette uten tvil friidretten. På den splitter nye, og særdeles pene, nasjonalstadion skulle det kjempes i løp, hopp og kast. Løpene gikk, som forventet, unna i grei fart. Verre var det med de tekniske øvelsene. Utstyr som diskoser, spyd og kuler er sjelden var her til lands, og konkurransene bar så til de grader preg av det. Jeg tror faktisk jeg kunne vunnet både diskos og sleggekast, og det sier vel sitt.. Høydehopp hadde også snacks å by på. Saksehopp, noen snodige dykkvarianter samt et par som stupte over listen med hodet først var ikke det jeg hadde forventet på nasjonalt nivå, men det ga jo konkurransen en helt ny dimensjon når det kommer til underholdning.

Alt i alt var lekene passende kaotiske, som forventet. Ting ble naturligvis forsinket, kamper byttet baner i hytt og vær og info/resultatservice var fraværende. Likevel var det gøy å se at alt faktisk ble gjennomført i løpet av den fastsatte tiden. Dog et lite skår i gleden at min provins havnet på en trist 9.plass (av ti provinser totalt), og svakest av provinsene som vi i Team Zimbabwe er utplassert i.. Bilder og ikke minst videoer fra ZNYG vil komme en gang jeg får tilgang på raskt nett.

Ps er fremme i Bindura, rapport om denne fenomenale metropolen, byen som aldri sover, kommer selvfølgelig snarlig.

Kozemoze