Da har jeg gleden av å, på ekte piratvis, ønske hjertelig velkommen til Zimbabwe og Harare. Reisen oppover i går gikk knirkefritt, og jeg venter fortsatt på den store nedturen med bortkommet bagasje, drøye forsinkelser etc. Jeg vurderte å greie ut om hvordan jeg ligger på noe som føles som dødsleiet pga tidenes forkjølelse, men det har seg slik at jeg for tiden leser Knut Syrstads bok ”Dør jeg nå?” (sterk bok, anbefales)1, og en rennende nese og sår hals blir liksom ikke så mye å snakke om.
Plassering er nå fastsatt, og ikke direkte uventet skal jeg til Bindura. En mindre by bygd rundt en nikkelgruve cirka ni mil nord-øst for Harare. Har overhodet ingen forventninger (så jeg slipper skuffelser), men skal dra fordel av at jeg har erfaring fra jobb i et mindre pent gruvesamfunn hjemmefra.
Etter planen skulle vi ha en uke med kursing her før vi ble kjørt ut til respektive vertsfamilier, men det har seg slik at Zimbabwes nasjonale Youth Games skal arrangeres om to uker, så vi får et litt spesielt opplegg. Første uken nå blir det kursing i landets historie, kultur, mer spesifikt om arbeidsoppgaver etc. Deretter blir det en uke hvor vi forhåpentligvis får være med i planleggingen/tilretteleggingen av ungdomslekene. Så, braker det løs, alle zimbabwiske unge håpefulle skal kjempe innenfor en rekke sporter, bl.a fotball, basket, håndball, friidrett. Det er her det blir spennende, vi i Team Zimbabwe blir utplassert sammen med ”våre” respektive lag. Det vil si at jeg skal følge Mashonaland Central (den nord-østlige provinsen i landet) i en hel uke. Ja, jeg skal se sport, mingle og kose meg glugg i hjel i en hel uke til ende, fantastisk!
Over og ut, hei sveis
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar